Turbo tilbehør og utstyr

Intercooler (Ladeluftkjøler)

Når luft komprimeres får man en fortetting av oksygenatomer. Dette gjør at den komprimerte luften blir varm. Oksygenatomene beveger seg raskere i varm luft, noe som fører til at oksygentettheten blir mindre. For å øke effekten til motoren må man derfor kjøle ned luften.

Det finnes to vanlige og én litt mindre vanlig måte å kjøle ned luften i en motor på. En av de vanlige måtene er ved luft-til-luft kjøling. Det vil si at man lar den komprimerte luften gå gjennom en «radiator» som bruker utvendig luftgjennomstrømning til å kjøle ned den komprimerte luften. En intercooler er en slik luft-til-luft radiator.

En annen vanlig metode er luft-til-vann, som ofte brukes på marine motorer. Også her lar man den komprimerte luften gå igjennom en radiator. Forskjellen er at denne radiatoren er innkapslet og bruker vann til utvendig kjøling av den komprimerte luften som strømmer innvendig.

Den siste metoden er stort sett bare brukt i ekstrem racing, samt en sjelden gang i situasjoner med lave hastigheter og mye kraft (traktor pulling, dracrace). Denne metoden går ut på å bruke enten flytende nitrogen eller tørris rundt en luft-til-luft ladeluftkjøler.

Wastegate (Overtrykksventil)

Noen turboer er utstyrt med en overtrykksventil. Grunnen til dette er fordi turboen har høyere kapasitet enn det motoren vil klare å håndtere uten at toppakning, stempler, topplokk og blokk blir ødelagt. Overtrykksventilen regulerer eksostrykket ved hjelp av et spjeld som åpnes og lukkes i inntaket til eksoshuset. Når motoren produserer den ønskede effekten, åpner ventilen seg og slipper overflødig eksostrykk forbi turbinhjulet, som da vil holde ønsket turtall. Når det er underskudd på luft til motoren vil spjeldet lukkes igjen og foreta den samme prosedyren til det maksimale trykket er oppnådd.

Overtykksventilen styres i mange tilfeller enten av innsugsmanifold-trykket eller av trykket i turboen. På nyere biler kan dette også bli styrt elektronisk. På noen wastegater er det montert en posisjonssensor som leser av hvor lang bevegelse staget har og/eller hvor staget befinner seg.

VNT (Variable Nozzle Turbine) – (Variabel Dyse Geometri)

VNT står for Variable Nozzle Turbine. Enkelt forklart betyr det at den interne teknologien i turboladeren bruker variable skovler til å kontrollere eksosstrømmen mot turbinhjulet. Skovlene er formet som vingeformede «blader», og er lagret i en hylse. Enheten styres enten av trykk, vakum eller elektrisitet.

Disse turboene er svært effektive og veldig komplekse. Dette er fordi de varierende skovlene fungerer som et sofistikert motorstyringssystem for å minimere turbo-etterslep. Dette gjør det mulig å øke gasspedalens reaksjonsevne, spesielt ved lave hastigheter.

Variable Nozzle Turbine blir også referert til som Variable Geometry Turbochargers eller Variable-Turbin Geometry Turbochargers.

Dumpvalve (Avlastningsventil eller dumpventil)

En avlastningsventil, eller dumpventil, slipper ut ladeluft fra turboen når man slipper gassen etter akselerering. Dette bidrar til å unngå tilbakeslag, som i verste fall kan ødelegge motoren. Avlsatningsventil brukes hovedsaklig på bensinbiler med turbo, men det er også vanlig å skifte ut eller ettermontere på gatebiler for å få høyest mulig lyd.

EGR Ventil (Eksos gass retur ventil)

En EGR ventil leder noe av eksosen tilbake til innsugsmanifolden for at den skal bli forbrent igjen. Dette gjøres på grunn av avgasser og miljøkrav. Den virker bare ved tomgangskjøring og styres enten av pneumatisk vakum eller elektronisk. En vanlig feil på disse er at de blir fulle av sot og avleiringer, noe som gjør at de ikke fungerer tilfredsstillende lenger. Hvis den står fast i åpen posisjon mister man ladetrykket i turboen.