Turboens historie

Den første eksosdrevne turboen ble utviklet av Dr. Alfred J. Buchi i Sveits mellom 1909 og 1912. I 1915 kom den første prototypen på en turboladet dieselmotor. Det var imidlertid liten interesse og aksept for denne idéen.

General Electric begynte omtrent samtidig å utvikle turboladere rundt 1910. I 1920 ble det satt høyderekord for fly utstyrt med en General Electric turbolader. Turboladere ble lite brukt på fly under første verdenskrig.

Turboladere i militærfly

Utviklingen startet for alvor i 30-40-årene, først i Europa og senere i USA. I USA utviklet General Electric turboladere for militærfly, og under andre verdenskrig ble tusenvis av jager- og bombefly (B-17) utstyrt med turbo. Dette var et utslagsgivende element for styrkeforholdet i luften, da de allierte flyene som hadde turbo kunne operere i større høyder enn fienden.

Garrett Corporation ble etablert i 1936 og utviklet da “intercooleren” for B-17 flyene. Denne satt mellom turboladeren fra General Electric og Pratt & Whitney motoren.

Fra AiResearch Industrial Division til Garrett Automotive

I slutten av 40 årene og begynnelsen av 50 årene arbeidet Garrett hardt med utviklingen av små gassturbin-motorer på 40-90 hestekrefter (15-67 kw). Ingeniørene hadde utviklet et fundament i metallhus, høyhastighetspakninger, “radial inflow” turbiner, og sentrifugal kompressorer. I 1957 bestemte Garrett seg for å skille ut turbo-virksomheten fra gassturbinavdelingen, på grunn av de kommersielle mulighetene for turbodiesel. Dette var starten på den nye AiResearch Industrial Division for turbolader-design og produksjon.

AiResearch Industrial Division ble senere til Garrett Automotive. Turboladere og “intercoolere” er nå vanlig å bruke i person- og racerbiler, lastebiler, busser, traktorer, fly, båter, strømaggregater, stasjonære motorer og i forskjellige sammenheng innen gruvedrift, byggeindustrien og militæret.